Her er det hundrevis av dukker fra alle tidsepoker. Utstillingene er veldig flotte, med store rom med glassvegger foran, der dukkene er sortert etter stil og epoke.
Her er det også mye utstyr som dukkemøbler, klær og annet tilbehør.
Dukkemuseet har ikke bare dukker, men mange andre leker også. Vi hadde litt av en mimrefest, men jeg konsentrerte meg mest om alle de uttrykksfulle dukkeansiktene.
Her har jeg laget en liten collage av noen dukker jeg syns var spesielle.
Takk til Dagmar som lot meg fotografere!
Jeg lekte aldri med dukker da jeg var liten, men NÅ - nå har jeg virkelig sansen for dem. Har to dukkehus til og med. snodig.
SvarSlettHilsen til deg på bloggen min.
Å no fikk e slik minner fra barndommen. Hadde masse dukker, men desverre ble de ødelagt av andre etter jeg flyttet for å gå vidre på skole. ( Bodde på barnehjem) Jeg har hatt slik sorg i meg for at tingene mine som jeg var så glad i var borte og ødelagt da jeg kom og skulle hente det.
SvarSlettHei på deg.
SvarSlettSkal si det var fine dukker. Jeg husker godt dukkene jeg hadde da jeg var lita. Spesielt stordukka som skulle være Jesusbarnet på juleavslutningen i 1. klasse. På generalprøven røk strikken som holdt delene sammen, så stakkars meg som var Maria hadde et forferdelig strev for å få alle delene med meg hjem... Pappa pleide å bytte ut den strikken smått, for plutselig trillet armer, bein og hode rundt overalt!
Ikke så lett å glemme sånne episoder, nei!
Klem.
Der var jeg i fjor, flott museum med masse fine, men også noen rare dukker. : )
SvarSlettÅh, ha du vært på Sakrisøy!
SvarSlettDagmar er pappas søskenbarn og verdens koseligste dame. Kunne godt tenkt meg å dra tilbake til dukkemuseumet, det må være 15 år siden jeg var der.
Jeg husker hun gikk fra dør til dør på stedet hun vokste opp og spurte om folk hadde gamle dukker hun kunne stille ut.. og det hadde de tydeligvis!