Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
Igjen går det fremad mot lys og mot sol.
I tåkegrå dager og regntunge netter
Skred mørket imot sin ytterste pol.
Og har vi enn knugende trengsler tilbake,
Isnen fra stormenes rungende røst,
Frysende dager da alt er et øde,
Så føler vi dog som en lidende trøst:
At dagene lenges, at rommet får farge,
At alt som nu sover i skogenes skjød
Kun venter på timen da fritt det skal spire
Og blusse med livets og skjønnhetens glød!
Selv om det sies at denne dagen er årets mørkeste, har den vært veldig fin, med julesnø på trær og busker. Vi har kjørt gjennom tre kommuner i dag, og beundret både vinterlyset og alle husene som er pyntet med lys til jul!
Midt på dagen på årets mørkeste dag er det mørkere enn det er midt på natten på årets lyseste dag.
Forstå den, du!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar