Gullfiskskinnet

Det var en gang en liten heks som var ute på shopping, og i en sybutikk fikk hun øye på et vakkert gullfiskskinn som lå på en hylle mellom mange stoffbiter.

- Nei, ligger du der da, vesle gullfiskskinn? sa heksa.
- Ja, jeg ville så gjerne vært gullfisk, men nå har jeg ligget her på hylla i hundre år og smakt verken vått eller tørt... du er kanskje så snill å hjelpe meg, du? sa skinnet.
Heksa ville gjerne hjelpe, så hun puttet gullfiskskinnet i handlekurven og satte kursen mot kassa.
- "Jeg trenger vann til å svømme i når jeg blir gullfisk", kom det fra skinnet i kurven.

- Det må vel bli en råd med det da, mente heksa, hun ga seg til å lete i stoffhyllene etter en vanndam. Høyt og lavt lette hun, hun gikk langt og lenger enn langt mellom hylleradene, og like før stengetid hørte hun at det surklet og klukket på den nederste hylla til venstre. Der lå det sannelig en vakker dam på et stoff, med vann så kaldt som is og med tang og lange tentakler voksende opp av bunnen.



- Den tar jeg, sa heksa, tok hele stoffbiten med vanndammen med seg og løp av sted til kassa i siste liten før butikken stengte.

Så satte heksa seg på sopelimen, gullfiskskinnet og vanndammen hadde hun med, og så bar det av sted over fjell og blåne helt til de var hjemme i heksehuset.

- Vi trenger et mønster til å lage gullfisk av, sa gullfiskskinnet.


Heksa tok frem skisseboken sin, hun tegnet den ene gullfiskskissen finere enn den andre, men hvor mye hun enn tegnet og skisserte, fikk hun ikke fiskehalene til å se riktige ut.

Nå var gode råd dyre! Det tok flere timer, og plutselig kom heksa på hvordan gullfiskhaler så ut.
Gullfiskskinnet trakk et lettelsens sukk.



Mønstrene klippet hun ut, og la dem på gullfiskskinnet.



- Nå må du ta saksa og klippe i meg, husk å klippe nøyaktig etter mønstrene, ellers går det oss ille, sa gullfiskskinnet.

Heksa tok fram den store heksesaksa si, hun klippet tvers gjennom gullfiskskinnet, og hun stoppet ikke å klippe før hun hadde fått løs begge fiskene, enda gullfiskskinnet hylte og bar seg så det var en gru.
-Nå må du sette oss ned i vannpytten, ropte gullfiskene. - Ellers er det ute med oss!


Og heksa satte gullfiskene i den fine dammen, - Nå kan dere bare svømme rundt, oppdraget mitt er utført, sa hun.

-Vent, vå må ha finner til å svømme med, og øyne til å se med, og skjell til å ha på kroppen slik at vi slipper å være nakne, ropte gullfiskene.

- Heksa tok fram nål og tråd, hun sydde øyne, finner og skjell til fiskene, dag og natt sydde hun.
Så endelig en dag var gullfiskene ferdige.



Fiskene svømte rundt og rundt i dammen sin, ja de giftet seg med hverandre til og med, men de levde bare sånn passe lykkelige.


- Vi trenger selskap i vanndammen, sa den ene gullfisken.
- Tosomheten gjør oss gal, vi går hverandre på nervene!
Det er plass til mange flere fisker, blå og brune, og enda en gullfisk vil vi også ha.

Den vesle heksa sukket tungt, la fra seg nålen og dro tilbake til sybutikken for å lete etter flere fiskeskinnn.

snipp snapp --