Hei på dere!
I dag tenkte jeg å vise hvordan man monterer et alfabet-teppe. Dette er ting jeg egentlig aldri har gjort før, jeg hadde en veninne til å montere det blå jeg har strikket.
Dette teppet er strikket av min mor, og hun vil ha meg til å montere det. Dett er strikket på rundpinne, med belegg til å klippe i. Og det skal sys på en bakside. Vi får se hvordan det går...
Da jeg skulle finne frem kamera var det ikke der, for jeg hadde glemt det i atelieret. Men nå var symaskinen etter mye om og men kommet på bordet så telefonkamera fikk gjøre nytten.
Teppet er krøllet og ser ikke bra ut, ikke ennå. Og det har fine farger, faktisk...
Her syr jeg i strikkingen, det er alltid litt skummelt. Men dette er ting jeg har gjort før mange ganger og det går jo alltid bra. Jeg har sydd i en hjelpetråd her, til å sikte etter. Syntes nok maskinen oppførte seg litt merkelig i dag? Men jeg måtte jo sy de sømmene ellers rakner alt når man klipper opp ikke sant.
Aaaah det er nifst å klippe i et så stort strikketøy... og godsaksa mi, hvor er den blitt av? Måtte bare ta gammelsaksa som bare klipper helt ytterst. Kunne nesten like godt tygget det i to...
Hm, den siksak-sømmen virket litt rar, så jeg sydde en ekstra søm på hver side for sikkerhets skyld, og maskinen slet av tråden i ett sett og oppførte seg fortsatt snålt.
Så var det ned på vaskerommet, både teppet og bakstykket ble vasket og vridd opp, her henger delene til tørk og så blir det stryk og damp før det sys sammen.
Tilbake i stua, her luktet det svidd og stua var full av røyk. Det viste seg at symaskinen hadde tatt fyr mens jeg var på vaskerommet. Rett og slett. Hadde ikke min datter vært til stede så hadde dere ikke sittet og lest den her bloggposten, nei det hadde dere ikke.
Rådsnar som hun er så kastet hun den brennende maskinen ut av huset, og den kommer ikke inn igjen, det kan jeg love. Men etter 32 år i (mer eller mindre) trofast tjeneste skal den i søpla rett og slett. Takk for alt og ha det bra.
For å komme meg etter sjokket gikk jeg ned i hagen for å ta noen bilder, må jo komplettere bloggposten med et eller annet da hihi - og valset rett inn i verdens aller største edderkoppspinn, midt i fjeset med spinnet og Petter og hele greia. Hysterisk, altså.
Se her er fiolbedet mitt, det er i en bergsprekk. For å roe ned nervene plukket jeg vekk sneglene av fiolene og ga dem gjødsel og vann, det er de nok glade for.
Ja det var hagen, så er det hunden sin tur. Leo er snart 7 måneder og ganske stor allerede. Pelsen begynner å bli mørkere, snart ser han ut som en ordentlig keeshond. Han vokser stadig og blir flinkere og snillere for hver dag som går.

















































