Puddelvotter - og en liten vareopptelling

Hei på dere!

Jeg har nesten glemt å vise fram de nye puddelvottene her på bloggen. Her er de altså:

Puddelvottene er en modifisert utgave av de andre hundevottene mine, de med bostonterrier. Det er mange som har hund, og nesten like mange som har spurt meg etter votter med sin hunderase på. Og de som har spurt aller, aller mest er puddeleierne, så da måtte jeg jo prøve.

Det er vanskelig å lage votter med dyr på, for formen på dyrene passer slettes ikke inn i formatet.  En annen ting er at man må finne gode karaktertrekk slik at folk forstår hva slags dyr det er. Puddelen har et tydelig særpreg, og er derfor lett å avbilde. Jeg tegnet den lille tegningen først, så jeg hadde noe å se etter. Mønstret kommer med både norsk og engelsk tekst og er å finne i butikken min.

  

Her ser dere vottene ute i solskinnet, sammen med litt av garnet mitt. For jeg hadde samlet alt garnet mitt ute i dag, så nå er alle nøstene beundret, luftet og sortert. Okei, noen nøster forsvant visst i dunken også. Det finnes ikke håp for de håpløse.

  Her er alt garnet mitt. Øverst til venstre to pågående prosjekter, så er det noen kilo ullgarn som skal strikkes på pinne 3½ eller mer, dernest en hel stor kasse med ullgarn ca pinne 2½, en kurv med diverse og en veske med også diverse. Bare noen fååå kilo til sammen, 10-12 kanskje.. og noe skal dessuten snart gis bort til verdig formål.

Oppkvikket av det ryddige garnlagret tok jeg likesågodt opptelling på strikkepinnene også, her ser dere mitt bitte lille syskrin som bare inneholder strikke- og heklesaker. Syskrinet er fra Jysk og kostet bare en hundrelapp. Nede i bunnen får alle mine pinner plass, nåleboka mi og diverse nødvendigheter i de andre rommene.

  Rundpinnene - de er bortskjemte med denne fine vesken som de får bo i, alle 22.  Se for dere 22 rundpinner i fri dressur, rotete, ikke sant?  Denne lekre veska har min gode veninne Anita sydd, jeg ønsket meg veske med jordbær på og det fikk jeg sannelig! Vil du også få sydd deg rundpinneveske kan finne ut hvordan på denne facebooksiden her.

Åh, så ryddig jeg har det i garnet mitt, nå skal jeg bare kose meg med høstprosjektet.... Jeg intervjuet arvingen for å få svar på hva han syntes om farger og design, og svaret var "Veldig søttitalls!" Grrr.. jaja jeg er jo eldre enn søttitalls sjøl, så det så, da passer det antagelig godt til meg.

Ha det bra, både dere som er søttitalls og alle dere andre også.

Hilsen Muffin

Votter og sokker med liten fuggel

Her skal dere få se "utstillingen" jeg hadde på Mjelle.

 

I ferien strikket jeg noen små votter og sokker, og disse stilte jeg altså ut mellom steinene. Må jo ha noen bilder til å ha på mønstret, ikke sant!

For i kveld har jeg laget mønstret ferdig, og lagt det ut i butikken i tilfelle noen vil ha. Kanskje har dere sett den lille fuglen før, den har fløyet fra brudevottene mine, via leggvarmerne og over til ermene på kåpen min. Så ville den gjerne lande på små sokker og votter. Det måtte bare litt tilpassing til,  så passet den akkurat til en liten fot eller hånd.

Små votter og sokker som passer til de som har runde små hender, og er sånn ca 1 - 2 år. De er strikket i Dale babyull. Bitte små og veldig yndige, spør du meg!

Og små votter og sokker til dem som har fått litt mer avlange hender og føtter, og er ca 3-4 år gamle. Disse er strikket i litt tykkere garn, og forsiktig tovet slik at de er blitt myke og varme. Man må jo ha litt varme og gode plagg når man er stor nok til å grave i snø.

Ha det fint!

Hilsen Muffin

Stort og smått

I morges våknet vi til en fin dag, og vi bestemte oss straks for å ta turen til det fineste stedet i verden. Mjelle.

Når vi ankommer stranda på Mjelle blir vi møtt av dette gamle korsstingsbildet, som er godt skrudd fast til vest-veggen på ei gammel bu. Motivet harmonerer godt med omgivelsene, det skal de ha de som satte det opp.

For Mjelle er virkelig en kystperle. Her koser folk seg ved Nordishavet, de tøffe bader til og med i det. Prikken i det fjerne er Landegode fyr.

Da Vårherre var ferdig med å skape Mjelle, skjønte han at her trengtes det en god molo. Derfor skapte han Lofoten, som kan ses som en lang fjellrekke ute i horisonten. Vi kaller den Lofotveggen når vi ser den her fra den riktige siden av Vestfjorden...  Avstanden til de blå fjellene er omtrent 90 km.

I dag zoomet jeg inn både stort og smått, nå kommer vi til avdelingen for de små tingene.

Grønn liten bille som fikk fotografen til å løpe som en dust med kameraet. Jeg vet ikke hva den heter men jeg vet at den har for vane å fly et stykke, så sette seg ned 3 sek. og så fly et stykke... osv.

Det var flere enn oss som koste seg i sola. Disse to var helt i ekstase.

Jeg tok over hundre bilder i dag, mange er av disse fine, avblomstrede reinrosene (?). Vet man ikke bedre kan man jo tro at det er en slags mystisk skog... men plantene er bare ca 5 cm høye.

Og når man kommer sliten hjem kan man bruke kvelden til å leke med alle de fine bildene.

PS: en av dagene skal dere få se hva jeg egentlig gjorde på Mjelle i dag,
jeg holdt nemlig en liten utstilling der :)

Endelig kom sommeren!

Endelig fikk vi et snev av sommer, sånn i siste liten vil jeg si.

Plutselig ble det godt å være i hagen, ikke det at man sitter inne selv om det er kaldt, å nei langt ifra. Vi har puslet og plantet hele sommeren, selv om blomstene langt ifra har trivdes i det kalde sommerværet vi har hatt.

Her har jeg pyntet ute med et skilt jeg har malt, det er av en brukket takstein som jeg syntes var så fin.

Jeg har malt husene her vi bor, og dere gjetter kanskje at det grønne er vårt. Som dere ser er det ganske bratt i nabolaget her. De bratte bakkene var allerede i steinen fra før så det var bare å male dem.

Piasavakosten kan også være til pynt, her har jeg malt to stykker, en til hver side av huset. Og lakket med trestjerners lakk, så de kommer til å holde seg fine lenge. Til vinteren blir de lett å finne mellom snøfonnene.

Og plantene mine, de har bare stått på vent hele sommeren. Men ved den første solstråle så sier det bare pang og de blomstrer og blir kjempefine, alle på en gang.

Nå skal dere få se på det jeg synes er finest, og det er det at det er blitt mørkt om kvelden.

Ikke det at jeg misliker midnattsol og lyst hele døgnet, neinei, men da har man har ingen glede av fine ting som hagelykter for eksempel, når det bare er lyst hele tiden.

Hver kveld tenner jeg lys i lyktene mine, synes det ser sååå fint ut.. og i kveld gikk det an å sitte ute og spise bær og se på de fine lysene :) 

Ha det kjempefint, dere også!

Hilsen Muffin

Trekking av jubileumsgevinsten

Jorull: -Skal vi trekke gevinstene nå, det er den 1. august i dag! Jeg har gledet meg veldig til å se hvem som vinner, jeg har ikke sovet i natt av bare spenning!

Muffin: -Jo, nå trekker vi! Jeg foreslår at du står for trekkingen, så sender jeg ut pakkene.

Jorull: -Det lukter veldig godt av pakkene, lurer på hva som er inni?

Muffin: -Innholdet er hemmelig, det har jeg jo sagt. Jeg kan si det til deg senere, hvis du lover å være snill resten av dagen.

Jorull: -Nå har jeg kommet frem til tre tall på random.org. Så var det bare å telle seg fram til hvem som har vunnet. Skal vi seeee....

Jorull: -vinnerne er altså: Misemor, Bente og Quiltefia! Gratulerer! Muffin, ser du at Misemor synes jeg er kul, hihi, ja, jeg synes jo det selv også, uten at jeg bræker for høyt om det. Man skal ikke skryte av seg selv vet du, men det er jo trivelig når andre gjør det.... Og Bente synes det er koselig når jeg småprater, hører du Muffin, tenk på det når du ber meg tie stille.

Jorull: -Muffin, skal du sende pakkene i dag?

Muffin: -Nei jeg må nok vente til jeg får adressene da vet du, kan jo ikke bare sende pakker i hytt og vær uten skikkelig navn og adresse.

Jorull: -Hadde jeg vært litt mindre skulle jeg krøpet ned i en av pakkene, jeg fikk litt lyst til å reise. Til noen som synes jeg er kul, for eksempel.

Takk til alle som ble med på lotteriet!

Og takk for alle de søte kommentarene til forrige innlegg, vi er rimelig overveldet :)

Hilsen Jorull og Muffin