Karusellhestjakke

Ferdig, og overlevert mottakeren!


Korrekt antrukket for tivolibesøk.


Passer akkurat! Ikke lett å stikke seg bort i mengden når man er iført denne.


Oppdatering om hunden: Jotakk, nå er han helt restituert etter operasjonen, han kom seg veldig kjapt. Stingene ble tatt på fredag under litt skrik og skrål.


Han har til og med felt en bjørn!

Muffin som liten

Ullhedina har gitt meg en utfordring som går ut på å vise bilder av meg selv som liten. Jeg har funnet frem et gammelt album, men jeg orket ikke scanne så her kommer bildene refotografert og litt tåkete.
Her er jeg to år.

Fremdeles to år. Jeg var glad i mat.

Her er jeg blitt fire. Jeg er og har alltid vært en dyrevenn, det synes bra på disse bildene. Men med årene har jeg moderert meg litt når det gjelder høyden på bukser og støvler.

Festlige anledninger var det ofte før i tiden, iallfall hvis man skal tro det gamle albumet mitt. Her til venstre en 17. mai med "hvit" strømpebukse og stram hårsløyfe. Før i tiden strammet sløyfer og strømpebukser forferdelig. Ikke rart man ramler når man skal springe og knærne nesten ikke kan bøyes.

Til høyre har jeg pyntet meg litt i overkant for å gå i bursdag. Kjolen husker jeg godt, lys gul strikkekjole med angora kant oppe, den klødde litt, men jeg følte meg veldig fin i den.

Jeg hadde mange andre strikkeplagg, her til venstre iført et lekkert skiantrekk i hvitt og lyseblått. Dusken i lua var nesten like stor som hodet mitt.
Til høyre skal vi på ferie til... ja det ser dere jo. Dette bildet var jeg spesielt godt fornøyd med, jeg mente tydelig å huske at bussen kjørte i full fart og at jeg sto der foran hele veien. Jeg har alltid vært flink til å innbille meg ting.

Buss var ikke noe alternativt fremkomstmiddel på de kanter jeg kommer fra.
Her er en vanlig søndag og vi er på vei til bedehuset.
Midt i båten sitter bestemor med finhatten og veske, min hatt er rutete og jeg sitter bak.
Min fetter Roger ved årene, han var en racer til å ro.

Her er jeg blitt stor og begynt i 1. klasse. Hvis du synes klassen var liten, kan jeg jo fortelle at dette er alle elevene i 1. - 3. klasse, så skolen var ikke særlig stor. Hjemme satt mødrene våre og strikket skolegensre til oss, jeg iført sort og hvit kufte med knapper og da ser dere hvem som er meg. Viking støvler var populært fottøy. Inni dem var det hjemmestrikkede lester i god kvalitet.

Jeg utfordrer Gry, Stubbetufsa og Steinkjerringa til å fortelle om seg selv som barn.

67 grader nord

Etter at våren var innom som aller snarest, har Hufsa vært her på besøk, og sittet på det meste. Bakken er hard av tele, og isen ligger tykk på nærmeste vann. Det har snødd i to dager og Saltfjellet har vært stengt.

Siden verken hund eller eier var i toppslag i dag, tok vi oss en liten luftetur med bilen.
Etter 5 minutters kjøretur møtte vi disse to beitende reinsdyrene:



og denne lille hvite, fin ikke sant!
Så heldig at iallfall reinsdyrene trives og finner god mat der Hufsa har vært på ferde.

Hvis jeg sa vår her i et tidligere innlegg, var det en stygg forsnakkelse.
Vi er faktisk ikke helt trygge for Hufsa før etter St Hans, minn meg på om det om jeg skulle glemme meg bort igjen!

Kor det går?

Når nordlendinger spør "Kor det går",
er det forventet at man skal svare "Jo takk, bare bra".

Kor det går med strikkingen?

Bolen på hestegenseren (som nordlending har jeg mest lyst til å si hæstskiten) er ferdig.
Rotet på bildet skal bli til begge ermene, de skal strikkes sammen for å få samme fargeskift. Kanskje er det snurr på det hele, kanskje ikke. Og ved finkontrolltellingen ble det oppdaget at jeg har lagt opp til et veldig vidt og et veldig smalt erme. (Armene til min datter er like tykke, omtrent).
For lenge siden kjøpte jeg perler og diverse til å lage maskemarkører, noe jeg altså ikke fikk til. Derfor må jeg markere med lange tråder som vikler seg inn i strikkingen... og når mønstret i tillegg er forvirrende og skal strikkes opp ned, er rotet komplett!

Kor det går med han Felix?

Felix er rekonvalesent etter at han har operert ut en steinhaug fra blæra (nok stein til en middels molo). Stort operasjonssår på magen har han, og må gå med lampeskjerm. Her leker Jorull i skjermen mens Felix har seg en liten blund.
Ellers går det greit, i allfall så lenge mor er like i nærheten. Vondt er det jo, selvfølgelig, men det knaskes smertestillende ved behov.
Tusen takk til alle hyggelige hilsener som pasienten har fått!

Kor det går med helsa, da?
Nei. Muffin er nedsyltet i influensa, men det knaskes febernedsettende ved behov. Otrivin og hostesaft er innen rekkevidde.

Kor det går med malingen?
Jau, jau.

Korsn e veret da?
(Forventet svar på dette spørsmålet er "Jau, han går no med sklætt-ælinga.)
På vanlig norsk kan jeg jo fortelle at våren har midlertidig trukket seg tilbake for kuling og snøbyger. Vanlig skitvær ikke sant.

Kor det går med humøret?
Jotakk det er på topp ;)) Vi står han av!

Sau, hester og syk hund

Jorull: I allverden Muffin, hva er det du strikker på nå da?
Muffin: Det blir en jakke til Birgitte, vennligst ikke stå på den med de sølete klovene dine! Den er strikket i meget eksklusivt kaunigarn.
Jorull: For et forvirrende mønster, jeg klarer ikke se hva det er.


Muffin: Mønstret heter "Karusell", det er liksom hestehoder da vet du... og når karusellen snurrer fort rundt, ser man ikke hestene helt klart... eh, jeg laga mønstret selv, vi får se hvordan det funker når jakka er ferdig.
Jorull: *sukker tungt* Jeg venter og venter på et mønster med sauer på.
Muffin: Sauer er så runde, det er vanskelig å lage mønster med runde ting på...



Jorull: Jeg er slett ikke rund, mere slank på en måte, det er all denne ulla som får meg til å se bitte litt lubben ut.
Men Muffin, hvorfor sitter du inne og strikker i det fine været? Hvorfor er du ikke på jobb, eller ute med hunden?
Muffin: Jeg er ferdig på jobb for i dag. Og stakkars Felix er syk, han har vært i røntgen i dag mens jeg var på jobb, se han er ennå litt bedøvet og veldig slapp stakkars.


Jorull: Stakkars deg da Felix, hva er i veien?
Felix: Dyrlegen fant mange blærestein på det røntgenbildet, den ene er diger og sitter fast, det gjør vondt! Jeg skal opereres i morgen.


Jorull: Stakkars Felix, håper det går bra i morgen! God bedring i alle fall!

Hjemme igjen!

Her er noen glimt fra Muffins påske. Været i Meløy var helt fantastisk!
Mange sommerfugler ble lurt ut fordi de trodde sommeren var kommet.


Jeg har ikke bare rakt og brent bråte, men også sittet timesvis i vinduskarmen og strikket....


.. og tittet på det som rører seg utenfor vinduet.
Her har pappa besøk av to smågutter, som han tok med på en liten sykkeltur.
Stor stas for passasjerene, som fikk bruke hornet så mye de ville.

Og så har jeg beudret den fine utsikten. Her kommer Trollfjord sigende forbi vinduet, hun skal til å klappe til kai på Ørnes. Oppdaget akkurat at også Besta hadde sett Trollfjord denne dagen - men jeg så den nok først!


Ja, og langfredagsfjæra, den kommer man ikke utenom. I år følte jeg ikke for å grave blant makk og korstroll, men det gjorde mine sønner og min husbond. Her er en stakkars tangsprell de fant. Eller er det et lite ålebarn? Bildet har Martin tatt.
Ved nærmere ettertanke er det visst han som har tatt de fleste av bildene her, jeg er blitt lat med fotograferingen også, og setter bort fotojobbene oftere og oftere. Hvordan skal dette ende.

Høyt og lavt på palmesøndag

Den som går med øynene rettet mot jorden,
finner de første hestehovene, -


-og de fineste skjellene.


Men løfter man blikket mot himmelen,
kan man kanskje få se et storslått himmellandskap som dette.

God påske til dere alle! Og finner dere ikke hestehov, er blomsterbutikken sikkert like i nærheten!