Bamser og Bertnesdagan

Her om dagen var jeg på besøk i bloggene til Det glade hjørnet og Lisemor.
De gjorde oppmerksom på et tiltak i regi av Redd Barna, som går ut på å strikke bamse.
Bamsene skal sendes inn, og senere selges i Redd Barnas nettbutikk, i forbindelse med en aksjon senere i høst.
Oppskrift og alle opplysninger finner dere på Redd Barnas hjemmeside.


Jeg var ikke sen om å finne frem to pinner og mitt tynneste og mykeste alpakkagarn.
Det gikk fort å strikke disse, ja jeg begynte så sent som i går.
Her sitter to søte små og venter på teen sin,


her ser dere at både finserviset og nuperelleduken kommet på bordet.

Inni bamsekroppene er noe av det Easy-garnet jeg kjøpte, beregnet til en viss dåne-kåpe.
*host host*
Bamsefyllet skulle være ull, og Easy er 100% meirinoull.. snakker om bomkjøp, i butikken så det fint ut, men når det ble strikket så det ut som noe som absolutt burde vært vasket. Men bamsene slukte det rått og ble gode og runde i magene sine.

Jeg har ikke bare sittet med pinnene, jeg har også vært på Bertnesdagan.
Som vanlig klaffet det slik at dagan kommer parallelt med den første høststormen.
Men utstillerne sto han av, og nesten ingen av teltene blåste over ende.


Jeg har snikfotografert litt med mobilen :)
Her var enormt mye fint, Strikkede ull-og alpakkaklær, kjoler, kjeramikk, trearbeider, vevde ting, samehåndverk, mat, klær, loppemarked, underholdning, masse masse folk, sygreier og smykker og alt det andre som pleier å være på slike arrangementer.

Og det er såvisst ikke bare meg som sitter med et eller annet arbeid på gang hele tiden, det er mange, mange flere, og de lager enormt mye flott.
Jeg har skravlet med mange likesinnede og fått god inspirasjon.

Vi skulle på kunstutstilling etterpå, den turen måtte avlyses pga overflow, tar den i morgen.


Dagens innkjøp :) Helt i min gate.
Ja og så lefser fra Lofoten. De har vi spist allerede.

Vi har gått tur også i kveld, kom hjem og var søkk våt på venstre halvdel og tørr på høyre, det er sånn der bortover-regn.
Ha en god og kreativ søndag! Jeg for min del skal vel strikke en bamse til.

Muffin gir ut bok

Det er spennende å lese de kommentarene som kommer på blogginnleggene.
Flere av dem har til og med foreslått at jeg skulle gi ut bok... har dere hørt på maken :)
Jorull synes det er for galt om jeg skulle bli forfatter, med mindre hun blir brukt som hovedperson.

Men så har jeg faktisk laget en bok, den ble ferdig nå i kveld, den skal dere snart få se.


Men først vil jeg vise dere noen flotte hefter jeg har arvet fra min svigermor.
De er fra ca 1950-1960, to av dem er om broderi, resten er strikkehefter.
Dette er litt av en skatt, og veldig morsomt å lese. Strikkeheftene er utgitt av Alle Kvinner og Norsk Ukeblad.


Dette heftet med strikkeoppskrifter er trykket like etter krigen.
En anspent og skeptisk liten gutt i strikket antrekk pryder forsiden.

Innholdet bærer budskap om trange tider:

For eksempel oppskrift på "KRISE-Jakke av opprekks- og restegarn"


Men også badedrakt. Her sitter modellen blygt bortvendt fra kameraet slik at ingen ser hvordan badedrakten ser ut foran. Men flotte sko, det hadde hun.


Denne lille boken har jeg hatt god bruk for, den er fra 1960 og kostet 2 kroner. Og det var vel anvendte penger, for heftet inneholder som dere forstår forklaring på 100 ulike prydsømsting.
Og det begynner fint, de første eksemplene er lette å få til, og oppmuntrer til videre avansement.
Se bildet nederst til høyre, det er noen halsbrekkende øvelser litt ut i boka... og dette er bare nr 65.

Nå øynet jeg min livs sjanse til å lære å brodere, uten håndarbeidslærerinne hengende over skulderen. Jeg bestemte meg for å starte med sting nr 1, og så ta alle 100 i tur og orden. Jeg er systematiker av natur.
Men da jeg kom til sting nr 4, følte jeg at jeg hadde lært nok, og brente etter å få anvende lærdommen i praksis.

Så til min egen bokutgivelse. *kremt*

Viser et uskarpt bilde av forsiden først - ja jeg har skrevet, tegnet og sydd hele boka,
og har brukt både sting nr 1, 2 og 3.
Boka handler om nåler, altså en nålebok.
Klarer du ikke lese teksten er det bare å holde musepekeren over.







Jepp.
Jeg hadde også pønsket ut en finurlig lukkeanordning til boka, med knapper.
Men nissene har lånt knappeskrinet mitt - så jeg må nok bare vente til de leverer det tilbake.



Mens jeg venter kan jeg jo enten gjøre noen kompliserte yogaøvelser,
eller øve meg på sting nr 35 "Stigesting".

Ha det godt, og tusen takk for besøket!
Og takk til alle som sender vennlige hilsener på innleggene mine, det er til stor inspirasjon.

Jorull på flyttefot - og trekking av gevinst

Muffin: -Hei, Jorull, har du ikke pakket ennå, dere skal jo flytte i dag vet du!
Jorull: - Jeg har jo bare det jeg går og står i, og så teppet da, som Liv-Toril har sydd. får vel bare rulle det sammen.
Muffin: -Ja du får jo ta Bærtil med deg også.

Jorull: - Er det helt sikkert at vi ikke skal sendes til loppemarked? Du vet jo hvilke traumer jeg har slitt med siden... du aner ikke, helt ensom på det fæle stedet, og alle de grusomme gamle tingene!
Muffin: - Ja ja, den historien har vi hørt hundre ganger!
Neida, dere skal flytte til lysthuset, det er ferdig! Iallfall innvendig. Kom så går vi!


Jorull: -Åi! Går det an å bo på et slikt sted - tenk om jeg faller ned av arbeidsbordet og knuses!
Muffin: -Arbeidsbordet skal jeg bruke til maling og annet trivelig arbeide.


Muffin: - Dere kan bo på det lille bordet ved veggen. Det er litt trangt her, men det er alltids plass til et par sauer..


Muffin: - Litt trangt for hunden også.


Jorull: - Men trøste og BÆ-ære da, hva har du gjort med taket her?


Muffin (litt stolt): Jeg har dekorert... har holdt på hele dagen nesten, puh!


-- men ble det ikke fint? Nå kan jeg ligge på ryggen i sofaen og titte på eføyen mens jeg slapper av.

Muffin: -Men vi prater og prater, nå må vi ikke glemme trekking av gevinstene fra 300-innlegg-jubileumet. Det var 56 kommentarer til innlegget, og av de skal jeg trekke 5 vinnere som får pakke med 5 kort hver. Jeg har skrevet tallene fra 1 - 56 på papirstrimler, og så trekker vi!

Muffin: -Fillern, jeg glemte visst å ta med noe å trekke i, grr..

Jorull: -Vi kan trekke i meg!


Muffin: - Takk skal du ha, Jorull.
Jorull: -Bare hyggelig. Hihi, dette var litt av en ut-av-kroppen-opplevelelse, artig, så sånn ser jeg altså ut nedenfra....
Bærtil: -Bra du har trukket for gardinene, for dette er ikke noe naboene burde se. Nå trekker jeg fem tall!


Jorull: -9, 16, 15, 53 og 35.
Muffin: - miastick, Januarsola, Elisabeth, Beate og Sonja. Gratulerer!

Jorull: Gratulerer!
Nå må jeg få på hodet igjen, ingen som kan sove middag uten hode davetu.


Takk til dere lesere for at dere fulgte med på trekkingen, og takk for besøket i lysthuset!
Dette ble en lang post - og jeg som har fått både award og utfordring, det må jeg visst vente med til neste gang.



Until then!

Jubileum!

Tilbud i den anledning:


Mer info om dette aller nederst i denne posten.

For først blir du nødt til å se på de fine & søte nåleputene jeg har laget.
Ingen vei utenom, desverre!


Tada!
Et lite hus - og en rød fluesopp. Nåleputetoppene er filtet av ull.


Her er hatten skrudd av fluesoppen, dermed avsløres byggematerialet ;) Ja dere kjenner kanskje igjen den lille krukken - men man kan sikkert bruke hvilken som helst krukke med den type lokk. Passe stor beholder til en haug knappenåler. Men man kan jo ha hva man vil inni.


Husnåleputen i nærbilde. Vinduer og dører er brodert på et stykke bomullstoff - som er limt på krukken med decoupagelakk. Det sitter som et skudd, og føles helt hardt å ta på.


Inni lokket:
Den lille plastskiven som var her fra før, er erstattet med bilde av den som bor i det lille huset.

Jeg skal vise deg hvordan man lager slike nåleputer - ja oppfinnelsen er helt og holdent min egen.
Jeg ble forbauset selv over hvor raske og lette de var å mekke sammen.


Man trenger en krukke med skrulokk - innholdet i denne var en viss type ansiktskrem. Etiketten med bokstavene på er revet av - og skiven inni lokket er pirket ut. Den må vi ta vare på... så må det bores noen hull gjennom lokket. Verktøyet på bildet er IKKE egnet, nei-nei og au- au, her måtte en handyman med drill hjelpe meg!


Så tager man en klump med ull, nålefilter den til en kladd litt større enn lokket - og syr den godt fast oppå lokket - her ser dere hva hullene er til. Jeg har brukt en god sterk ulltråd, og knytt en forsvarlig kjerringknute på toppen.


Nå er det bare å filte i vei oppå den første ullkladden. Det går ganske mye ull - jeg har puttet inn litt fra hunden også, det er det grå - Filtet helt ned til kanten av lokket, her stakk jeg nålen fra undersiden. Til slutt la jeg over et tynt lag med blåfarget ull, så et tynt lag med svart og til slutt et tynt lag med hvitt. Dette danner taktekket. Så filtes det hele tett, tett, til det blir rynkefritt og jevnt.

Til slutt filtet jeg en avslutning med svart ull helt nede i kanten.
Den lille skiven som var inni lokket ble brukt som mønster til det nye bildet. Dette skjuler festetråden inni.

Så noen foto:





Måtte flire litt da jeg fant disse bildene på kameraet da min sønn hadde hatt det til låns :)
Nesten så jeg selv skulle gjort det - bildene bekrefter at han ikke ble ombyttet på sykehuset likevel.

Ja, og så var det premier:
Jeg har noen få pakker med kort (med motiv fra egne malerier) igjen, Jorull trekker vinnere blant dere som skriver hilsen på dette innlegget.

Tusen takk til alle søte kommentarer jeg har fått i det siste, det gleder meg veldig!

Men nå må jeg stikke, tenk, jeg har sittet og blogget under lørdagspizzaen, hvor skal dette ende?

So long!

Gullfiskskinnet

Det var en gang en liten heks som var ute på shopping, og i en sybutikk fikk hun øye på et vakkert gullfiskskinn som lå på en hylle mellom mange stoffbiter.

- Nei, ligger du der da, vesle gullfiskskinn? sa heksa.
- Ja, jeg ville så gjerne vært gullfisk, men nå har jeg ligget her på hylla i hundre år og smakt verken vått eller tørt... du er kanskje så snill å hjelpe meg, du? sa skinnet.
Heksa ville gjerne hjelpe, så hun puttet gullfiskskinnet i handlekurven og satte kursen mot kassa.
- "Jeg trenger vann til å svømme i når jeg blir gullfisk", kom det fra skinnet i kurven.

- Det må vel bli en råd med det da, mente heksa, hun ga seg til å lete i stoffhyllene etter en vanndam. Høyt og lavt lette hun, hun gikk langt og lenger enn langt mellom hylleradene, og like før stengetid hørte hun at det surklet og klukket på den nederste hylla til venstre. Der lå det sannelig en vakker dam på et stoff, med vann så kaldt som is og med tang og lange tentakler voksende opp av bunnen.



- Den tar jeg, sa heksa, tok hele stoffbiten med vanndammen med seg og løp av sted til kassa i siste liten før butikken stengte.

Så satte heksa seg på sopelimen, gullfiskskinnet og vanndammen hadde hun med, og så bar det av sted over fjell og blåne helt til de var hjemme i heksehuset.

- Vi trenger et mønster til å lage gullfisk av, sa gullfiskskinnet.


Heksa tok frem skisseboken sin, hun tegnet den ene gullfiskskissen finere enn den andre, men hvor mye hun enn tegnet og skisserte, fikk hun ikke fiskehalene til å se riktige ut.

Nå var gode råd dyre! Det tok flere timer, og plutselig kom heksa på hvordan gullfiskhaler så ut.
Gullfiskskinnet trakk et lettelsens sukk.



Mønstrene klippet hun ut, og la dem på gullfiskskinnet.



- Nå må du ta saksa og klippe i meg, husk å klippe nøyaktig etter mønstrene, ellers går det oss ille, sa gullfiskskinnet.

Heksa tok fram den store heksesaksa si, hun klippet tvers gjennom gullfiskskinnet, og hun stoppet ikke å klippe før hun hadde fått løs begge fiskene, enda gullfiskskinnet hylte og bar seg så det var en gru.
-Nå må du sette oss ned i vannpytten, ropte gullfiskene. - Ellers er det ute med oss!


Og heksa satte gullfiskene i den fine dammen, - Nå kan dere bare svømme rundt, oppdraget mitt er utført, sa hun.

-Vent, vå må ha finner til å svømme med, og øyne til å se med, og skjell til å ha på kroppen slik at vi slipper å være nakne, ropte gullfiskene.

- Heksa tok fram nål og tråd, hun sydde øyne, finner og skjell til fiskene, dag og natt sydde hun.
Så endelig en dag var gullfiskene ferdige.



Fiskene svømte rundt og rundt i dammen sin, ja de giftet seg med hverandre til og med, men de levde bare sånn passe lykkelige.


- Vi trenger selskap i vanndammen, sa den ene gullfisken.
- Tosomheten gjør oss gal, vi går hverandre på nervene!
Det er plass til mange flere fisker, blå og brune, og enda en gullfisk vil vi også ha.

Den vesle heksa sukket tungt, la fra seg nålen og dro tilbake til sybutikken for å lete etter flere fiskeskinnn.

snipp snapp --

Vaffeldama og Bolledama

Har du lyst på vafler?
Denne oppskriften fant jeg i et ukeblad for mange år siden. Det var en dame som hadde sendt den inn, og hun skrøt uhemmet av de gode vaflene. Til da hadde jeg bare rørt sammen vaffelrøre på gehør, men tenkte at jeg sannelig skulle prøve oppskriften. Og vaflene blir virkelig mye bedre enn andre vafler, bare prøv selv!
For å forevige oppskriften har jeg tegnet vaffeldame og brodert... det ble til en brikke som kan ligge på benken. MED BLONDEKANT! Jepp! :)


Stakkars vaffeldama var ensom så jeg laget en bolledame også. Denne oppskriften er bare plein bolledeig fra freia, ikke noe spesielt der altså. Det ble til et lite veggbilde eller hva man skal kalle det, det er sydd på ubleket lerret med rødt som varierer i fargen. En blomsterpinne øverst utgjør det lite avanserte opphenget, men så er det da også lett å ta av om det skal vaskes.


Det er nummeret før jeg pynter meg selv i senk her jeg sitter ved kjøkkenbenken.
Bollemaleriet er forresten en akvarell jeg malte for ... la meg se, hele 12 år siden, du verden som tiden flyr.
Det var vel på den tiden jeg forsøkte å male naturalistisk, ja man har sine perioder i livet.


Hvis du trykker på Jorull får du tegningene til vaffeldama og bolledama, bare i tilfelle du er inspirert til å brodere, og ikke har noen ideer. Det skal iallfall ikke stå på meg :)
Vi snakkes!