Muffin som liten

Ullhedina har gitt meg en utfordring som går ut på å vise bilder av meg selv som liten. Jeg har funnet frem et gammelt album, men jeg orket ikke scanne så her kommer bildene refotografert og litt tåkete.
Her er jeg to år.

Fremdeles to år. Jeg var glad i mat.

Her er jeg blitt fire. Jeg er og har alltid vært en dyrevenn, det synes bra på disse bildene. Men med årene har jeg moderert meg litt når det gjelder høyden på bukser og støvler.

Festlige anledninger var det ofte før i tiden, iallfall hvis man skal tro det gamle albumet mitt. Her til venstre en 17. mai med "hvit" strømpebukse og stram hårsløyfe. Før i tiden strammet sløyfer og strømpebukser forferdelig. Ikke rart man ramler når man skal springe og knærne nesten ikke kan bøyes.

Til høyre har jeg pyntet meg litt i overkant for å gå i bursdag. Kjolen husker jeg godt, lys gul strikkekjole med angora kant oppe, den klødde litt, men jeg følte meg veldig fin i den.

Jeg hadde mange andre strikkeplagg, her til venstre iført et lekkert skiantrekk i hvitt og lyseblått. Dusken i lua var nesten like stor som hodet mitt.
Til høyre skal vi på ferie til... ja det ser dere jo. Dette bildet var jeg spesielt godt fornøyd med, jeg mente tydelig å huske at bussen kjørte i full fart og at jeg sto der foran hele veien. Jeg har alltid vært flink til å innbille meg ting.

Buss var ikke noe alternativt fremkomstmiddel på de kanter jeg kommer fra.
Her er en vanlig søndag og vi er på vei til bedehuset.
Midt i båten sitter bestemor med finhatten og veske, min hatt er rutete og jeg sitter bak.
Min fetter Roger ved årene, han var en racer til å ro.

Her er jeg blitt stor og begynt i 1. klasse. Hvis du synes klassen var liten, kan jeg jo fortelle at dette er alle elevene i 1. - 3. klasse, så skolen var ikke særlig stor. Hjemme satt mødrene våre og strikket skolegensre til oss, jeg iført sort og hvit kufte med knapper og da ser dere hvem som er meg. Viking støvler var populært fottøy. Inni dem var det hjemmestrikkede lester i god kvalitet.

Jeg utfordrer Gry, Stubbetufsa og Steinkjerringa til å fortelle om seg selv som barn.