Bringebærdesign!

Da var vi omsider tilbake i bloggen, og denne gangen har jeg blant annet lyst til å vise dere mitt nyeste design. Med bringebærsmak!

I garnbutikken kastet jeg øynene på noe fint sisu-garn i friske frukt-og-bærfarger.

"Bringebær" tenkte jeg, og så var det bare å finne fram pinnene.

Resultatet ser dere over her.

Sokkene er i passe ankelhøyde, og kan med hell brukes i lave sko eller sandaler. Etter en lang og hustrig vinter blir man litt lei av svart/hvitt/grått på klesfronten, og ønsker seg noe sprekere, ikke sant.

Til overmål har jeg strikket en liten blondekant på sokkene, er det vår så er det vår, hihi!

Pulsvarmere er en bra ting å bruke når årstiden er sånn midt mellom votter og ingen votter. 

Og en fin liten gave å gi, kanskje til noen eldre eller syke som sitter mye inne og småfryser på hendene, man kan jo ikke ha vanlige votter på inne heller da... og fargene spreker opp så man blir i bedre humør.

Fargene spreker alt for mye opp med tanke på fotografering, de her strikketingene var forferdelig vanskelig å få fine bilder av. Den mørke rosafargen i plaggene mot det hvite... jeg har strevd forferdelig, prøvde med noen utebilder og fargene ble enda grellere enn inne.

Men jeg synes iallfall sokkene ble veldig i min smak, så disse kommer jeg til å bruke mye...

Mønster til de freshe småplaggene finner dere i butikken!

Ikke alt jeg lager faller i smak, for å si det sånn. Her er en sokk jeg strikket, den ble ikke fin så den har Leo fått.  Inni er det en pipelyd fra en leke han har ødelagt, og sokken er sydd sammen i enden. Vi hører pip pip pip hele dagen, og sokken er tygd og tovet sammen til ca halv størrelse av det opprinnelige.

Kanskje dere vil vite mer om hvordan det går med Leo? Jotakk, han vokser fort og får nesten ikke plass på fanget mitt lenger. Det synes han nok er litt synd, for han vil være så nær mor som det er mulig, hele tiden. Hele tiden!

Det er nesten ikke mulig for meg å ta bilde av ham siden han vil være så veldig nær... I går da vi var på tur bandt jeg ham til et tre for å få nok avstand til å få med hele, og som dere ser syntes han det var sørgelige greier.

Så bandt jeg ham til noe annet, og da ble det noen bilder der han skjærer grimaser og vil til mor.

Da vi skulle hjem tok jeg noen bilder av ham i baksetet, han sitter alltid fint med bilbeltet på og armen på armlenet... men desverre var han blitt så søvnig!

Kos dokker masse alle sammen, så er vi forhåpentlig vis snart tilbake!