Å feste tråder er ikke det morsomste delen av et strikkearbeid.
Dokumentasjon på påstanden fant jeg i en bok jeg lånte på skolen:
I den står det mye interessant, blant annet dette:
"Setesdølene lot de løse trådendene henge igjen i hver fingertupp."
Det kan ofte være fristende å late som man er setesdøl.
I samme boken er disse kreative vottene, med Trysil-Knut og elg:
Det som er så artig med strikking, er at mønstrene veldig ofte er hjemmelaget. Og for noen flinke designere det fantes rundt omkring også igamle dager!
Se bare på den vottesamlingen her. Den første votten er fra Røros, de øvrige er fra Buskerud.
Vott nr 2 ser ut som noe man kunne brukt på Halloween. Og tenk så mye arbeid som er lagt ned i dette, særlig når man vet at folk ofte sto for hele produksjonskjeden selv.
Et til eksempel er denne fine skoletasken fra 1875, strikket i "ullgarn med håndtak, bunn og sider er av skinn. Den er strikket av hushjelp Marte Henriksen til en datter i huset hvor hun arbeidet.."
Det var hushjelpen sin, det.
Kraftig motivert tok jeg fram min Adobe Illustrator og designet dette mønstret, inspirert av norsk rosemaling. Skal strikke en prøve hvis jeg har tid.
De ble jo skikkelig flotte da. De ser nesten litt skumle ut - og det er vel meningen, eller?
SvarSlettDe gamle vottene er så flotte. Jeg fant bilde av et par i en bok engang, jeg også, men de var boderte. Jeg prøvde å "gjenskape" dem, men jeg er så elendig til å brodere at jeg ga opp. Det ble bare tull, alt sammen. Men lager du noen som kan strikkes så - da - !
Så flotte de gamle vottene er, og så mange fine farger de brukte. Skorpionvottene dine ser også flotte ut, og den skorpionen er jammen godt lagd :-)
SvarSlettWow, den veska var griselekker. Mange flotte motiv.
SvarSlett